Viser innlegg med etiketten matartikkel. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten matartikkel. Vis alle innlegg

fredag 1. juli 2016

SKJELL PÅ GRILLEN!

Fotograf: Knut Bjerke

Vi trenger ikke dra langt for å få gode norske råvarer. Skjell vokser langs hele vår langstrakte kyst. Det kan vi si er kortreist mat på sitt beste.

De fleste av oss opplever kysten i løpet av sommeren. Fuglene skriker og dukker nedi vannet etter mye av de samme godsakene som vi liker å spise. Vi vasser uti og opplever av og til å tråkke på noe glatt, hardt som kan knuse under føttene våre. Vi kikker ned og ser et hav av blåskjell. Gratis og en nydelig råvare rett under føttene våre. Du er kanskje noe skeptisk slik som meg. Kan man spise de? Kan man spise mat som ikke koster noe, som man bare kan plukke gratis ute i naturen? De er sikkert giftige siden ingen andre har plukket de, tenker vi kanskje. Vi nordmenn er skeptikere. Trives i komfortsonen vår. Kjøper vi det i butikken er det helt trygt tenker vi. Du, plukk opp telefonen din og ring blåskjelltelefonen på tlf.nr 820 33 333 og spør om det er greit å spise blåskjellene du ser der du der. De vil svare deg om de er giftige eller trygge å spise. Heldig er du om de svarer ja, for da kan du lage deilige retter f.eks på grillen.

Havet er et skattekammer med godsaker som bare venter på å bli spist, men også hjemmet til mange uoppdagete arter. Sjømat er all spiselig mat som finnes i havet. Tutti del mar, - havets frukter som italienerne kaller det. Passende navn på disse godsakene. Mye god fisk, men også mye god skalldyr. Best er det når det er i sesong. Nå er det sesong for blåskjell og kamskjell så de smaker altså best nå.
Ja, det er helsebringende mat disse havets frukter. Inneholder stoffer som både styrker skjelettet, bevarer fuktigheten i huden din, bedrer immunforsvaret ditt og gjør koblingen mellom hjernecellene bedre slik at hjernen lettere holder seg frisk for å nevne noe itillegg til at det forebygger ulike sykdommer Helsedirektoratet anbefaler oss å spise 300-450 gram i uka.

Nordmenn har blitt mer bevisste på helsebringende mat i nyere tid. Via sosiale medier har mange tatt opp kampen. Palmefett har virkelig fått passet sitt påskrevet og den halve purren pakket i plast har gudskjelov blitt hel og plastfri igjen. Neste hjertesak kan kanskje være bevissthet rundt sjømat. Overfiske, forsøpling og utslipp av giftstoffer er store og alvorlige skader hvor daglig arter blir utryddet. Jeg har forelsket meg i en nettside som heter Grøntnapp.no det er en nettside som forteller hvilken sjømat som er bærekraftige og trygt å spise. Sjømaten ligger under tre fargede lister som forteller deg hva du gjør lurt i å spise og hva du bør holde deg unna.
Grønn
Artene
stes på en bærekraftig måte og kan spises med god samvittighet.
Oransje
Artene h
østes stort sett på en bærekraftig måte. Fangstmetoder og områder kan være av betydning for miljøvennlighet.
Rød
Artene er s
årbare for populasjonsreduksjoner eller høstes på en lite bærekraftig måte.
Eller spør gjerne i fiskedisken der det jobber dyktige folk som svarer gjerne på de spørsmålene du måtte ha. Kamskjell og blåskjell er i disse tider et godt valg, derfor er de hovedingredienser i de to rettene som kommer snart på matbloggen. Nytes med god samvittighet. Kortreist og på grønnlista.


søndag 6. september 2015

KAKESUKSESS

Den første som laget en kake må nok ha opplevd suksess samt fått heder og ære for resten av sitt liv.
Ordet kake og det engelske cake er fra vikingtiden, fra det norrønske ordet "kaka".
En god kake glemmer vi aldri, de mindre gode kakene glemmer vi fort. En kake jeg aldri har glemt er den gule kaken naboen vår laget da jeg var liten. Jeg var så heldig at jeg tilslutt fikk oppskriften (gode kakebakere gir jo ofte ikke fra seg oppskrifter). I årenes løp med flytting til ulike plasser trodde jeg at at denne oppskriften var et saga blott. Helt til jeg plutselig fant en gammel pappeske i min fars garasje. Utenpå sto det Aase Malenes kokebøker med ungdommelig grafittiskrift. Kassen var tung, ikke rart for den inneholdt rundt 20 bøker, diverse hjemmelagde kokebokpermer og et hav av brosjyrer og oppskriftsark. Etter noen kvelder med grovsortering lå den plutselig der. Skrevet på ett off white takkekort, med noen skrivefeil både i selve navnet men også skj-ord og en stum H der det ikke skal være det. Øverst på kortet sto det pent innrammet -DØDSGOD- og bakerst på koret sto det Mars-93. Hjertet mitt stoppet et lite øyeblikk og jeg følte meg som Charlie da han fant gullbilletten til besøk på sjokoladefabrikken. Oppskriften til verdens beste Suksessterte lå nå i hendene mine. Luftig og sprø mandelbunn med syndig god vaniljesmørkrem på toppen.

Hvem som står bak denne suksessen av en kake vites ikke dessverre. Men all ære til personen for å ha kreert den for den er virkelig en av mine favorittkaker. Å finne på en kakeoppskrift vet den som har prøvd er en hard nøtt. Det er som kjemi. Ingredienser, temperaturer og tid bestemmer hvordan resultatet blir. Blir kaken den du husker eller blir den den du glemmer...

Kakerevolusjonen

I oldtidens Egypt, Hellas og Romeriket ble de første kakene laget. Den tidens kaker var søte honningbrød som ble formet runde av religiøse grunner eller for å symbolisere solen og månen. På 1700 tallet startet den industrielle revolusjon og starten av nåtidens kakeoppskrifter så sine lys. Ovnene fikk temperaturkontrollerte innstillinger. Det ble produsert kakeformer, bakepulver, sukker ble raffinert og melet ble finmalt. Ingrediensene ble billigere og mer tilgjengelig ved at det ble sendt med jernbanen. Folk begynte også å vispe egg for bruk i kakene. Å lage kaker ble sett på som et stort talent den gangen og det gjør det vel kanskje enda. Om du lager en kake som er saftig, søt og smakfull er det nok mange som syntes du er talentfull for det gjelder å holde tunga rett i munn å følge oppskriften til punkt å prikke for at det skal bli vellykket om du ikke er en kakekjemiker da...
Fra Asker og Bærum budstikke sommeren 2014
 

mandag 31. august 2015

DEN ALLSIDIGE PAI


Foto: Eva Groven
Sprø bunn, deilig smakfullt fyll og kan nytes både kald og varm. Bunnen kan varieres, fin eller grov, oftest med smør. Du kan ha eggestand og lokk om du liker det eller dropp det. Slik er det med den allsidige paien, mange valgmuligheter, mange smaker og mange varianter.

 Det er lett å lykkes med en pai.

Jeg våger meg faktisk å si at det finnes tusenvis kanskje millioner av ulike salte og søte paioppskrifter. Om man spør rundt så er det mange familier som har sin egen favorittpaioppskrift. Felles for paien er at den lages i en ildfast form gjerne i den typiske paiformen, det inneholder en deig man presser ned i formen og opp på sidene. Man fyller på med godt fyll. Hele underverket skjer i ovnen hvor smakene bakes sammen til en saftig ovnsrett. Absolutt en rett som kan lages og spises for alle i alle aldre.

 Paiens storhetstid

Historikerne mener at det var grekerne som laget de første paiene. Helt siden det har eksistert ovn har det eksistert pai. De første ovnene var laget av leire og formet som store potter hvor de tente ild nederst og la maten på tørket leire for steking. Korn blandet med vann samlet til en deig, grønnsaker og kjøtt ble stekt i ovnene, men det ble raskt erfart at kjøttet ble tørt eller brent. Kjøttsaften rant av kjøttet og ned i flammene. Kjøttet og grønnsaker ble derved pakket inn i en deig før det ble bakt i ovnen. Saftig og smakfullt og en suksess.som nå lages daglig verden over. Flere land har pai som en av sine nasjonalretter. USA har sine apple pie og pumkin pie. Frankrike har sine Quiche lorraine og tart tatin. England har sine sheperds pie og cornish pasty.

 På smaksreise ved Middelhavet

Jeg har feriert mye i mange av landene som grenser til middelhavet. Varmen, luktene, mentaliteten, arkitekturen, havet og naturen er på topplisten. Høyest er matkulturen. De gode råvarene som har blitt modnet under måneder med sol. Rene smakfulle smaker. Når råvarer har så mye smak trenger man ikke å bruke så mange ulike råvarer eller så mye krydder. Det er som Italias første matskribent skrev i en av sine dikt ca 300 f. Kr.  Viktigheten å benytte ingredienser av ypperste kvalitet og som var sesongpreget. Han sa at aroma ikke burde bli forkledd ved krydder, urter eller andre smakstilsetninger. Dette er jeg selv opptatt -og inspirert av.

fredag 5. juni 2015

Take it ISy i sommervarmen

Sommeren 2014 jobbet jeg som matspaltist eller matekspert som avisen kalte meg i Asker og Bærum budstikke. En drøm kom i oppfyllelse da oppdraget sto i å kreere mange sommerretter samt å skrive artikler som handlet om mat. I et par uker tenkte, dagdrømte og drømte jeg om mat. Hvilke ingredienser skulle jeg sette sammen til ulike retter, hva var sommermat for meg, hva ville lokalavisleserne like og ønske å lage av oppskriftene...  Mange deilige retter ble til. Flinke fotografer kom. Skribenten i meg satt kvelder etter kvelder og skrev. Min aller beste sommerjobb. Nå har igjen sommeren kommet og denne gangen vil jeg dele alle oppskriftene som kom på trykk med alle dere blogggjester. Håper dere også kan la dere bli fristet, inspirert og engasjert. Første artikkel og oppskrifter ut er IS. Vel bekomme og god lesing!



Take it ISy i sommervarmen

 Svetten pipler i pannen, kroppen er klam og hjernen jobber tregere. Heldig er den som har hjemmelaget is i fryseren.

 Salget av is øker 100% i de solrike sommermånedene. Fløte, sukker og vanilin/vanilje lager utallige kombinasjoner av pinneis og boksis. Årlig blir stadig nye oppskrifter utviklet av isfabrikkene eller hjemme på kjøkkenet. Om du lager isen selv kan du selv velge og vite hva du putter i. Har du iskremmaskin så blir det helt klart det beste resultatet. Har du det ikke så går det fint det også. Problemet er bare at den kan krystallisere seg, men det overlever vi.

Hva er det som gjør at denne kalde, søte figurelle massen vi kaller is er så populær? Vi kan kanskje trekke linjer bakover i historien til kjente personer. Keiser Nero av Romerriket, kjent for å være en tyrann uten like. Han forlangte å få servert is hentet fra vulkanene Vesuv og Etna for deretter at det skulle bli blandet med frukt, honning, vin og krydderier. Om det skulle bli tomt for is på hans gourmetdekte festbord gikk det ille for hans underståtte. Ismangelen ble etterhvert løst ved å stampe is og snø hardt sammen i jordhull som ble dekket av strå og nøtter. Derved kunne Nero få sin is året rundt.
En annen mann fra samme område som også har bidratt til vår nymotens is var den italienske handels- og oppdagelsesreisende Marco Polo. Kjent for i ung alder å være med på båtreise til Kina. I tillegg til å oppdage at de brukte pengesedler i Kina oppdaget han også fløteis. Vel hjemme i Italia igjen fortalte han at kineserne syrnet melk tilsatte så mel og kamfer for deretter å kjølne det ned til en islignende masse. Han mente selv at det var den kinesiske keiseren som hadde gitt han oppskriften.

 Den første isen ble solgt på en cafe.
Paris, byen mange mennesker har turt å satse på sine drømmer i. Italienske Francesco Procopio dei Coltelli åpnet her på slutten av 1600 tallet et kaffehus. Til kaffen kun du nyte det aller nyeste på markedet laget av italienerene. Kremete og bløt is. Nyskjerrige og skeptiske gjester trykket etterhvert isen til sitt bryst og siden den gang har store deler av verden lagt sin elsk på dette kalde og søte kunststykke vi kaller iskrem. Idag lages det tusenvis av ulike is; fløteis, melkeis, saftis, yoghurtis, sorbet m.m. Her i det kalde norden spises det faktisk mest is i verden. Om det er fordi det er tidligere keiseres favoritt- og gourmetsøtsaker eller fordi det er søtt, mykt og godt å kjølne seg ned og tørste seg av med vet du kanskje best svaret på selv.

Nå får du anledning til å spise enda mer. Melkeis, fruktis og yoghurtis vil bli lagt ut på bloggen, samt vannis til menneskets beste venn for de trenger jo å kjølne seg ned i varmen de også. Men take it ISy, for det er lett vanedannende.