lørdag 2. juli 2016

BLÅSKJELL I ASIATISK KOKOSSAUS

Fotograf: Knut Bjerke
Blåskjell på grillen? Ja takk, for det er lekende lett om du følger denne oppskriften. Nyt solen og snakk med middagsgjestene samtidig som du griller. På forhånd har du snittet sitrongresset, finhakket ingefær, chilli og hvitløk og revet limeskallet. Og du! Det går faktisk an å pakke det i en kjøleboks og ta det med på stranden slik jeg gjorde. God sommer!

1 sitrongress (kan erstattes med revet limeskall)
Ca 20 gram ingefær
2 fedd hvitløk
1 rød chili
3-4 ss nøytral olje
1 boks kokosmelk
1 lime (skallet rives til garnityr, saften brukes i retten)
1 kg blåskjell
1 dl halvtørr/tørr hvitvin
1 potte fersk koriander
Cashewnøtter
Kokosflak (evt revet)

Snitt sitrongresset i to. Fjern skallet på ingefæren ved å skrape det av med en teskje. Finhakk ingefær, chili og hvitløk. Tilsett dette oppi en sølvfolieboks (eller sølvfolie pakket dobbelt og formet som en bolle) sammen med oljen og sitrongresset. La det hele småfrese på grillen i noen minutter mens du rører innimellom. Sjekk blåskjellene: Er de åpne er de døde og må kastes, er det lukket er de levende og kan spises. Ha de lukkete blåskjellene oppi sølvfolien sammen med kokosmelk og hvitvin. Riv skallet av limen, spar til servering. Klem saften ut av limen oppi sølvfolien. La alt småkoke til skjellene har åpnet seg. Fjern sitrongresset da dette var kun for å gi smak. Dryss over koriander, cashewnøtter, revet limeskall og kokosflak. Server og nyt.
Fotograf: Knut Bjerke
Fotograf: Knut Bjerke
Fotograf: Knut Bjerke

Fotograf: Knut Bjerke
Kokkelure. Fotograf Knut Bjerke.




fredag 1. juli 2016

SKJELL PÅ GRILLEN!

Fotograf: Knut Bjerke

Vi trenger ikke dra langt for å få gode norske råvarer. Skjell vokser langs hele vår langstrakte kyst. Det kan vi si er kortreist mat på sitt beste.

De fleste av oss opplever kysten i løpet av sommeren. Fuglene skriker og dukker nedi vannet etter mye av de samme godsakene som vi liker å spise. Vi vasser uti og opplever av og til å tråkke på noe glatt, hardt som kan knuse under føttene våre. Vi kikker ned og ser et hav av blåskjell. Gratis og en nydelig råvare rett under føttene våre. Du er kanskje noe skeptisk slik som meg. Kan man spise de? Kan man spise mat som ikke koster noe, som man bare kan plukke gratis ute i naturen? De er sikkert giftige siden ingen andre har plukket de, tenker vi kanskje. Vi nordmenn er skeptikere. Trives i komfortsonen vår. Kjøper vi det i butikken er det helt trygt tenker vi. Du, plukk opp telefonen din og ring blåskjelltelefonen på tlf.nr 820 33 333 og spør om det er greit å spise blåskjellene du ser der du der. De vil svare deg om de er giftige eller trygge å spise. Heldig er du om de svarer ja, for da kan du lage deilige retter f.eks på grillen.

Havet er et skattekammer med godsaker som bare venter på å bli spist, men også hjemmet til mange uoppdagete arter. Sjømat er all spiselig mat som finnes i havet. Tutti del mar, - havets frukter som italienerne kaller det. Passende navn på disse godsakene. Mye god fisk, men også mye god skalldyr. Best er det når det er i sesong. Nå er det sesong for blåskjell og kamskjell så de smaker altså best nå.
Ja, det er helsebringende mat disse havets frukter. Inneholder stoffer som både styrker skjelettet, bevarer fuktigheten i huden din, bedrer immunforsvaret ditt og gjør koblingen mellom hjernecellene bedre slik at hjernen lettere holder seg frisk for å nevne noe itillegg til at det forebygger ulike sykdommer Helsedirektoratet anbefaler oss å spise 300-450 gram i uka.

Nordmenn har blitt mer bevisste på helsebringende mat i nyere tid. Via sosiale medier har mange tatt opp kampen. Palmefett har virkelig fått passet sitt påskrevet og den halve purren pakket i plast har gudskjelov blitt hel og plastfri igjen. Neste hjertesak kan kanskje være bevissthet rundt sjømat. Overfiske, forsøpling og utslipp av giftstoffer er store og alvorlige skader hvor daglig arter blir utryddet. Jeg har forelsket meg i en nettside som heter Grøntnapp.no det er en nettside som forteller hvilken sjømat som er bærekraftige og trygt å spise. Sjømaten ligger under tre fargede lister som forteller deg hva du gjør lurt i å spise og hva du bør holde deg unna.
Grønn
Artene
stes på en bærekraftig måte og kan spises med god samvittighet.
Oransje
Artene h
østes stort sett på en bærekraftig måte. Fangstmetoder og områder kan være av betydning for miljøvennlighet.
Rød
Artene er s
årbare for populasjonsreduksjoner eller høstes på en lite bærekraftig måte.
Eller spør gjerne i fiskedisken der det jobber dyktige folk som svarer gjerne på de spørsmålene du måtte ha. Kamskjell og blåskjell er i disse tider et godt valg, derfor er de hovedingredienser i de to rettene som kommer snart på matbloggen. Nytes med god samvittighet. Kortreist og på grønnlista.