GRILLET KAMSKJELLTOAST

Fotograf: Knut Bjerke

Perfekt forrett på grillen til få eller mange. Lag ostekremen og dressingen på forhånd og denne retten vil så lage seg selv på grillen. Serveres gjerne i kamskjellene (spør i fiskebutikken om de har). Beregn en skive loff og en kamskjell på hver person.

Ostekrem

1 dl creme fraiche

50 gram blåmuggost

Ca 10 dråper sitronsaft

1/4 ts salt

1 klype pepper

Visp lett sammen creme fraiche og blåmuggost, rør så forsiktig inn de andre ingrediensene. Settes i kjøleskapet/kaldt til servering.

Vaniljedressing

1 vaniljestang

1 dl solsikkeolje

2 ss balsamicoeddik

1 ss akasiehonning

1/4 ts salt

1/4 ts pepper

Finn et passende glass med lokk. Snitt vaniljestangen i to på langs, skrap ut frøene med en kniv. Ha både stang og frø i glasset. Ha så oppi resten av ingrediensene. Rist det godt sammen. Dette gjøres også før du heller det over maten. Ha det i kjøleskapet til oppbevaring. Denne dressingen passer også godt til kesam/mascarpone/yoghurt med bær/frukt. Gjerne foliepakkete nektarinbåter med noen spiseskjeer dressing lunes på grillen noen minutter deretter serveres med noen av de nevnte meieriproduktene.

8 kamskjell

8 skiver loff (gjerne rund)

2 nektariner

Pensle kamskjellene med olje. Grilles et par minutter på hver side. De skal være råe inni.

Stek loffskivene på grillen på hver side til det er lett gyldne.

Skjær nektarinene i skiver. Pensle på vaniljedressingen på hver side. Stekes på grillen på begge sider til de er lune.(ca 2 min).

Dander lagvis loff, ostekrem, kamskjell, nektarin og hell gjerne over litt ekstra dressing.

BLÅSKJELL I ASIATISK KOKOSSAUS

Fotograf: Knut Bjerke

Blåskjell på grillen? Ja takk, for det er lekende lett om du følger denne oppskriften. Nyt solen og snakk med middagsgjestene samtidig som du griller. På forhånd har du snittet sitrongresset, finhakket ingefær, chilli og hvitløk og revet limeskallet. Og du! Det går faktisk an å pakke det i en kjøleboks og ta det med på stranden slik jeg gjorde. God sommer!

1 sitrongress (kan erstattes med revet limeskall)

Ca 20 gram ingefær

2 fedd hvitløk

1 rød chili

3-4 ss nøytral olje

1 boks kokosmelk

1 lime (skallet rives til garnityr, saften brukes i retten)

1 kg blåskjell

1 dl halvtørr/tørr hvitvin

1 potte fersk koriander

Cashewnøtter

Kokosflak (evt revet)

Snitt sitrongresset i to. Fjern skallet på ingefæren ved å skrape det av med en teskje. Finhakk ingefær, chili og hvitløk. Tilsett dette oppi en sølvfolieboks (eller sølvfolie pakket dobbelt og formet som en bolle) sammen med oljen og sitrongresset. La det hele småfrese på grillen i noen minutter mens du rører innimellom. Sjekk blåskjellene: Er de åpne er de døde og må kastes, er det lukket er de levende og kan spises. Ha de lukkete blåskjellene oppi sølvfolien sammen med kokosmelk og hvitvin. Riv skallet av limen, spar til servering. Klem saften ut av limen oppi sølvfolien. La alt småkoke til skjellene har åpnet seg. Fjern sitrongresset da dette var kun for å gi smak. Dryss over koriander, cashewnøtter, revet limeskall og kokosflak. Server og nyt.

Fotograf: Knut Bjerke

Fotograf: Knut Bjerke

Fotograf: Knut Bjerke

Fotograf: Knut Bjerke

Kokkelure. Fotograf Knut Bjerke.

SJOKOLADEPAI

Her er sjokoladepaien jeg kreerte i forbindelse med jobben jeg hadde som matspaltist i Asker og Bærumbudstikke sommeren 2014. Elsket av barna!

Paibunn

240 gram hvetemel

125 gram romtemperert smør

125 gram sukker

1 egg

Bland sammen hvetemel, sukker og smør med hendene eller i en kjøkkenmaskin til du har fått en smidig deig. Rør så forsiktig inn egget slik at alt blir godt blandet.

Trykk deigen ut i en paiform -på bunnen og helt opp på sidene.

 

Sjokoladefyll

60 gram smør

150 gram mørk sjokolade

60 gram creme fraiche

3 egg (ca 180 gram)

250 gram sukker

 70 gram hvetemel

1 ts bakepulver

(Pynt: Jordbær)

Smelt sjokoladen og smøret i et vannbad. Avkjøl litt. Bland så inn creme fraiche. Visp egg og sukker til eggedosis. Bland så forsiktig i mel og bakepulver. Vend tilslutt i sjokoladeblandingen. Hell blandingen over paibunnen. Stek sjokoladepaien på over og undervarme på 150 grader i ca 55 min. Nytes varm, lunken eller kald gjerne med jordbær for den friske smaken til sjokoladen.

 

KAKESUKSESS

Den første som laget en kake må nok ha opplevd suksess samt fått heder og ære for resten av sitt liv.

Ordet kake og det engelske cake er fra vikingtiden, fra det norrønske ordet "kaka".

En god kake glemmer vi aldri, de mindre gode kakene glemmer vi fort. En kake jeg aldri har glemt er den gule kaken naboen vår laget da jeg var liten. Jeg var så heldig at jeg tilslutt fikk oppskriften (gode kakebakere gir jo ofte ikke fra seg oppskrifter). I årenes løp med flytting til ulike plasser trodde jeg at at denne oppskriften var et saga blott. Helt til jeg plutselig fant en gammel pappeske i min fars garasje. Utenpå sto det Aase Malenes kokebøker med ungdommelig grafittiskrift. Kassen var tung, ikke rart for den inneholdt rundt 20 bøker, diverse hjemmelagde kokebokpermer og et hav av brosjyrer og oppskriftsark. Etter noen kvelder med grovsortering lå den plutselig der. Skrevet på ett off white takkekort, med noen skrivefeil både i selve navnet men også skj-ord og en stum H der det ikke skal være det. Øverst på kortet sto det pent innrammet -DØDSGOD- og bakerst på koret sto det Mars-93. Hjertet mitt stoppet et lite øyeblikk og jeg følte meg som Charlie da han fant gullbilletten til besøk på sjokoladefabrikken. Oppskriften til verdens beste Suksessterte lå nå i hendene mine. Luftig og sprø mandelbunn med syndig god vaniljesmørkrem på toppen.

Hvem som står bak denne suksessen av en kake vites ikke dessverre. Men all ære til personen for å ha kreert den for den er virkelig en av mine favorittkaker. Å finne på en kakeoppskrift vet den som har prøvd er en hard nøtt. Det er som kjemi. Ingredienser, temperaturer og tid bestemmer hvordan resultatet blir. Blir kaken den du husker eller blir den den du glemmer...

Kakerevolusjonen

I oldtidens Egypt, Hellas og Romeriket ble de første kakene laget. Den tidens kaker var søte honningbrød som ble formet runde av religiøse grunner eller for å symbolisere solen og månen. På 1700 tallet startet den industrielle revolusjon og starten av nåtidens kakeoppskrifter så sine lys. Ovnene fikk temperaturkontrollerte innstillinger. Det ble produsert kakeformer, bakepulver, sukker ble raffinert og melet ble finmalt. Ingrediensene ble billigere og mer tilgjengelig ved at det ble sendt med jernbanen. Folk begynte også å vispe egg for bruk i kakene. Å lage kaker ble sett på som et stort talent den gangen og det gjør det vel kanskje enda. Om du lager en kake som er saftig, søt og smakfull er det nok mange som syntes du er talentfull for det gjelder å holde tunga rett i munn å følge oppskriften til punkt å prikke for at det skal bli vellykket om du ikke er en kakekjemiker da...

Fra Asker og Bærum budstikke sommeren 2014

 

DEN ALLSIDIGE PAI

Foto: Eva Groven

Sprø bunn, deilig smakfullt fyll og kan nytes både kald og varm. Bunnen kan varieres, fin eller grov, oftest med smør. Du kan ha eggestand og lokk om du liker det eller dropp det. Slik er det med den allsidige paien, mange valgmuligheter, mange smaker og mange varianter.

 Det er lett å lykkes med en pai.

Jeg våger meg faktisk å si at det finnes tusenvis kanskje millioner av ulike salte og søte paioppskrifter. Om man spør rundt så er det mange familier som har sin egen favorittpaioppskrift. Felles for paien er at den lages i en ildfast form gjerne i den typiske paiformen, det inneholder en deig man presser ned i formen og opp på sidene. Man fyller på med godt fyll. Hele underverket skjer i ovnen hvor smakene bakes sammen til en saftig ovnsrett. Absolutt en rett som kan lages og spises for alle i alle aldre.

 Paiens storhetstid

Historikerne mener at det var grekerne som laget de første paiene. Helt siden det har eksistert ovn har det eksistert pai. De første ovnene var laget av leire og formet som store potter hvor de tente ild nederst og la maten på tørket leire for steking. Korn blandet med vann samlet til en deig, grønnsaker og kjøtt ble stekt i ovnene, men det ble raskt erfart at kjøttet ble tørt eller brent. Kjøttsaften rant av kjøttet og ned i flammene. Kjøttet og grønnsaker ble derved pakket inn i en deig før det ble bakt i ovnen. Saftig og smakfullt og en suksess.som nå lages daglig verden over. Flere land har pai som en av sine nasjonalretter. USA har sine apple pie og pumkin pie. Frankrike har sine Quiche lorraine og tart tatin. England har sine sheperds pie og cornish pasty.

 På smaksreise ved Middelhavet

Jeg har feriert mye i mange av landene som grenser til middelhavet. Varmen, luktene, mentaliteten, arkitekturen, havet og naturen er på topplisten. Høyest er matkulturen. De gode råvarene som har blitt modnet under måneder med sol. Rene smakfulle smaker. Når råvarer har så mye smak trenger man ikke å bruke så mange ulike råvarer eller så mye krydder. Det er som Italias første matskribent skrev i en av sine dikt ca 300 f. Kr.  Viktigheten å benytte ingredienser av ypperste kvalitet og som var sesongpreget. Han sa at aroma ikke burde bli forkledd ved krydder, urter eller andre smakstilsetninger. Dette er jeg selv opptatt -og inspirert av.

MATSPALTE I RINGERIKES BLAD

Uke 22

Klippekrans

Sunnere ostekake på 5 min

Uke 18

Pasta på sitt beste

Solskinnslemonade

Uke 14 

  Kvikklunsjboller

Havretopper

 Uke 10 
Kremet og fyldig kyllingsppe
Malenes cookies

Uke 6 

Livets gryte med kylling chorizo

Himmelsk sjokoladekake