GRILLET KAMSKJELLTOAST

Fotograf: Knut Bjerke

Perfekt forrett på grillen til få eller mange. Lag ostekremen og dressingen på forhånd og denne retten vil så lage seg selv på grillen. Serveres gjerne i kamskjellene (spør i fiskebutikken om de har). Beregn en skive loff og en kamskjell på hver person.

Ostekrem

1 dl creme fraiche

50 gram blåmuggost

Ca 10 dråper sitronsaft

1/4 ts salt

1 klype pepper

Visp lett sammen creme fraiche og blåmuggost, rør så forsiktig inn de andre ingrediensene. Settes i kjøleskapet/kaldt til servering.

Vaniljedressing

1 vaniljestang

1 dl solsikkeolje

2 ss balsamicoeddik

1 ss akasiehonning

1/4 ts salt

1/4 ts pepper

Finn et passende glass med lokk. Snitt vaniljestangen i to på langs, skrap ut frøene med en kniv. Ha både stang og frø i glasset. Ha så oppi resten av ingrediensene. Rist det godt sammen. Dette gjøres også før du heller det over maten. Ha det i kjøleskapet til oppbevaring. Denne dressingen passer også godt til kesam/mascarpone/yoghurt med bær/frukt. Gjerne foliepakkete nektarinbåter med noen spiseskjeer dressing lunes på grillen noen minutter deretter serveres med noen av de nevnte meieriproduktene.

8 kamskjell

8 skiver loff (gjerne rund)

2 nektariner

Pensle kamskjellene med olje. Grilles et par minutter på hver side. De skal være råe inni.

Stek loffskivene på grillen på hver side til det er lett gyldne.

Skjær nektarinene i skiver. Pensle på vaniljedressingen på hver side. Stekes på grillen på begge sider til de er lune.(ca 2 min).

Dander lagvis loff, ostekrem, kamskjell, nektarin og hell gjerne over litt ekstra dressing.

BLÅSKJELL I ASIATISK KOKOSSAUS

Fotograf: Knut Bjerke

Blåskjell på grillen? Ja takk, for det er lekende lett om du følger denne oppskriften. Nyt solen og snakk med middagsgjestene samtidig som du griller. På forhånd har du snittet sitrongresset, finhakket ingefær, chilli og hvitløk og revet limeskallet. Og du! Det går faktisk an å pakke det i en kjøleboks og ta det med på stranden slik jeg gjorde. God sommer!

1 sitrongress (kan erstattes med revet limeskall)

Ca 20 gram ingefær

2 fedd hvitløk

1 rød chili

3-4 ss nøytral olje

1 boks kokosmelk

1 lime (skallet rives til garnityr, saften brukes i retten)

1 kg blåskjell

1 dl halvtørr/tørr hvitvin

1 potte fersk koriander

Cashewnøtter

Kokosflak (evt revet)

Snitt sitrongresset i to. Fjern skallet på ingefæren ved å skrape det av med en teskje. Finhakk ingefær, chili og hvitløk. Tilsett dette oppi en sølvfolieboks (eller sølvfolie pakket dobbelt og formet som en bolle) sammen med oljen og sitrongresset. La det hele småfrese på grillen i noen minutter mens du rører innimellom. Sjekk blåskjellene: Er de åpne er de døde og må kastes, er det lukket er de levende og kan spises. Ha de lukkete blåskjellene oppi sølvfolien sammen med kokosmelk og hvitvin. Riv skallet av limen, spar til servering. Klem saften ut av limen oppi sølvfolien. La alt småkoke til skjellene har åpnet seg. Fjern sitrongresset da dette var kun for å gi smak. Dryss over koriander, cashewnøtter, revet limeskall og kokosflak. Server og nyt.

Fotograf: Knut Bjerke

Fotograf: Knut Bjerke

Fotograf: Knut Bjerke

Fotograf: Knut Bjerke

Kokkelure. Fotograf Knut Bjerke.

SKJELL PÅ GRILLEN!

Fotograf: Knut Bjerke

Vi trenger ikke dra langt for å få gode norske råvarer. Skjell vokser langs hele vår langstrakte kyst. Det kan vi si er kortreist mat på sitt beste.

De fleste av oss opplever kysten i løpet av sommeren. Fuglene skriker og dukker nedi vannet etter mye av de samme godsakene som vi liker å spise. Vi vasser uti og opplever av og til å tråkke på noe glatt, hardt som kan knuse under føttene våre. Vi kikker ned og ser et hav av blåskjell. Gratis og en nydelig råvare rett under føttene våre. Du er kanskje noe skeptisk slik som meg. Kan man spise de? Kan man spise mat som ikke koster noe, som man bare kan plukke gratis ute i naturen? De er sikkert giftige siden ingen andre har plukket de, tenker vi kanskje. Vi nordmenn er skeptikere. Trives i komfortsonen vår. Kjøper vi det i butikken er det helt trygt tenker vi. Du, plukk opp telefonen din og ring blåskjelltelefonen på tlf.nr 820 33 333 og spør om det er greit å spise blåskjellene du ser der du der. De vil svare deg om de er giftige eller trygge å spise. Heldig er du om de svarer ja, for da kan du lage deilige retter f.eks på grillen.

Havet er et skattekammer med godsaker som bare venter på å bli spist, men også hjemmet til mange uoppdagete arter. Sjømat er all spiselig mat som finnes i havet. Tutti del mar, - havets frukter som italienerne kaller det. Passende navn på disse godsakene. Mye god fisk, men også mye god skalldyr. Best er det når det er i sesong. Nå er det sesong for blåskjell og kamskjell så de smaker altså best nå.

Ja, det er helsebringende mat disse havets frukter. Inneholder stoffer som både styrker skjelettet, bevarer fuktigheten i huden din, bedrer immunforsvaret ditt og gjør koblingen mellom hjernecellene bedre slik at hjernen lettere holder seg frisk for å nevne noe itillegg til at det forebygger ulike sykdommer Helsedirektoratet anbefaler oss å spise 300-450 gram i uka.

Nordmenn har blitt mer bevisste på helsebringende mat i nyere tid. Via sosiale medier har mange tatt opp kampen. Palmefett har virkelig fått passet sitt påskrevet og den halve purren pakket i plast har gudskjelov blitt hel og plastfri igjen. Neste hjertesak kan kanskje være bevissthet rundt sjømat. Overfiske, forsøpling og utslipp av giftstoffer er store og alvorlige skader hvor daglig arter blir utryddet. Jeg har forelsket meg i en nettside som heter Grøntnapp.no det er en nettside som forteller hvilken sjømat som er bærekraftige og trygt å spise. Sjømaten ligger under tre fargede lister som forteller deg hva du gjør lurt i å spise og hva du bør holde deg unna.

Grønn
Artene høstes på en bærekraftig måte og kan spises med god samvittighet.

Oransje
Artene høstes stort sett på en bærekraftig måte. Fangstmetoder og områder kan være av betydning for miljøvennlighet.

Rød
Artene er sårbare for populasjonsreduksjoner eller høstes på en lite bærekraftig måte.

Eller spør gjerne i fiskedisken der det jobber dyktige folk som svarer gjerne på de spørsmålene du måtte ha. Kamskjell og blåskjell er i disse tider et godt valg, derfor er de hovedingredienser i de to rettene som kommer snart på matbloggen. Nytes med god samvittighet. Kortreist og på grønnlista.

SJOKOLADEPAI

Her er sjokoladepaien jeg kreerte i forbindelse med jobben jeg hadde som matspaltist i Asker og Bærumbudstikke sommeren 2014. Elsket av barna!

Paibunn

240 gram hvetemel

125 gram romtemperert smør

125 gram sukker

1 egg

Bland sammen hvetemel, sukker og smør med hendene eller i en kjøkkenmaskin til du har fått en smidig deig. Rør så forsiktig inn egget slik at alt blir godt blandet.

Trykk deigen ut i en paiform -på bunnen og helt opp på sidene.

 

Sjokoladefyll

60 gram smør

150 gram mørk sjokolade

60 gram creme fraiche

3 egg (ca 180 gram)

250 gram sukker

 70 gram hvetemel

1 ts bakepulver

(Pynt: Jordbær)

Smelt sjokoladen og smøret i et vannbad. Avkjøl litt. Bland så inn creme fraiche. Visp egg og sukker til eggedosis. Bland så forsiktig i mel og bakepulver. Vend tilslutt i sjokoladeblandingen. Hell blandingen over paibunnen. Stek sjokoladepaien på over og undervarme på 150 grader i ca 55 min. Nytes varm, lunken eller kald gjerne med jordbær for den friske smaken til sjokoladen.

 

KAKESUKSESS

Den første som laget en kake må nok ha opplevd suksess samt fått heder og ære for resten av sitt liv.

Ordet kake og det engelske cake er fra vikingtiden, fra det norrønske ordet "kaka".

En god kake glemmer vi aldri, de mindre gode kakene glemmer vi fort. En kake jeg aldri har glemt er den gule kaken naboen vår laget da jeg var liten. Jeg var så heldig at jeg tilslutt fikk oppskriften (gode kakebakere gir jo ofte ikke fra seg oppskrifter). I årenes løp med flytting til ulike plasser trodde jeg at at denne oppskriften var et saga blott. Helt til jeg plutselig fant en gammel pappeske i min fars garasje. Utenpå sto det Aase Malenes kokebøker med ungdommelig grafittiskrift. Kassen var tung, ikke rart for den inneholdt rundt 20 bøker, diverse hjemmelagde kokebokpermer og et hav av brosjyrer og oppskriftsark. Etter noen kvelder med grovsortering lå den plutselig der. Skrevet på ett off white takkekort, med noen skrivefeil både i selve navnet men også skj-ord og en stum H der det ikke skal være det. Øverst på kortet sto det pent innrammet -DØDSGOD- og bakerst på koret sto det Mars-93. Hjertet mitt stoppet et lite øyeblikk og jeg følte meg som Charlie da han fant gullbilletten til besøk på sjokoladefabrikken. Oppskriften til verdens beste Suksessterte lå nå i hendene mine. Luftig og sprø mandelbunn med syndig god vaniljesmørkrem på toppen.

Hvem som står bak denne suksessen av en kake vites ikke dessverre. Men all ære til personen for å ha kreert den for den er virkelig en av mine favorittkaker. Å finne på en kakeoppskrift vet den som har prøvd er en hard nøtt. Det er som kjemi. Ingredienser, temperaturer og tid bestemmer hvordan resultatet blir. Blir kaken den du husker eller blir den den du glemmer...

Kakerevolusjonen

I oldtidens Egypt, Hellas og Romeriket ble de første kakene laget. Den tidens kaker var søte honningbrød som ble formet runde av religiøse grunner eller for å symbolisere solen og månen. På 1700 tallet startet den industrielle revolusjon og starten av nåtidens kakeoppskrifter så sine lys. Ovnene fikk temperaturkontrollerte innstillinger. Det ble produsert kakeformer, bakepulver, sukker ble raffinert og melet ble finmalt. Ingrediensene ble billigere og mer tilgjengelig ved at det ble sendt med jernbanen. Folk begynte også å vispe egg for bruk i kakene. Å lage kaker ble sett på som et stort talent den gangen og det gjør det vel kanskje enda. Om du lager en kake som er saftig, søt og smakfull er det nok mange som syntes du er talentfull for det gjelder å holde tunga rett i munn å følge oppskriften til punkt å prikke for at det skal bli vellykket om du ikke er en kakekjemiker da...

Fra Asker og Bærum budstikke sommeren 2014

 

FRANSK TOMATPAI

Foto: Eva Groven

Tomatpaien smaker ekstra godt til stekt eller grillet kjøtt. En pai er ren på smak. Vel bekomme!

 Paideig

150 gram hvetemel

150 gram sammalt hvetemel

100 gram mykt smør (romtemperert)

150 gram kesam

1 ss kaldt vann

1 ts salt

1 ts oregano

Bland melet sammen med smøret ved å kna det sammen med hendene. Kna så inn kesam, salt og oregano. Tilsett tilslutt vannet for å få en fin og smidig deig. Legges i en tett plastpose i kjøleskapet minst 1 time. Etter en time trykkes deigen ut i en paiform. Like tykt lag i bunnen og helt opp på sidene. Prikk bunnen med en gaffel. Forstekes midt i ovnen på 180 grader over og undervarme i ca 15 min.

Fyll

Ca 150 gram kesam

1 ss dijonsennep

Blandes sammen og settes kaldt.

10 store tomater

1 rødløk

1, 5 ts timian

1,5 ts salt

3-4 ss olivenolje

Skjær hver tomat i 6-8 båter. Klem så vannet ut av de med hendene. Skjær rødløken i tynne skiver. Når paien er ferdig forstekt legges kesam -og sennepblandingen på paibunnen. De klemte tomatene danderes oppå. Salt og timian strøs på tomatene. Legg løkskivene oppå tomaten og spe oljen over hele paien. Stekes midt i ovnen på 200 grader over og undervarme i 30-40 min. Kan gjerne sette på grillelementene de siste 3-5 minuttene.

SPINAT OG FETAPAI

Foto: Eva Groven

Er det flere enn meg som er glad i gresk mat? I såfall håper jeg at jeg kan friste med en spinat og fetapai. Inspirert av alle mine matopplevelser på de mange øyhoppingturene mine.  Paien har rene gode smaker og spises alene eller med en frisk salat.

Paideig

 

300 gram hvetemel

200 gram mykt smør (romtemperert)

1 ts salt

1 ss kaldt vann

Kna sammen melet, saltet og smøret. Tilsett så vannet for å få en smidig og glatt deig. Legges i en plastpose i kjøleskapet ca 1 time.

Fyll

 

2 hvitløksfedd

2 ss olje

2 ss smør

400 gram spinat

300 gram fetaost

3 egg

3 dl creme fraiche (kan evt bruke fløte)

4 klyper muskat (kan sløyfes)

Salt og pepper

Finhakk hvitløken og fres den i oljen et par minutter. Ha i spinaten og smøret. Rør i den til den er forvellet (varm, bløt og endel av vannet har fordampet). Avkjøl. Klem paideigen ut i en stor paiform eller 3-4 porsjonsformer. Prikk bunnen og forstek midt i ovnen på 180 grader over og undervarme. Ca 10 min for en stor form og ca 5 min for små former. Klem ut resten av vannet i spinaten med hendene og spre det utover i paiformen. Spre deretter fetaen utover. Visp sammen egg, creme fraiche og krydderet med en gaffel/visp. Helles så over i paiformen. Stek den på samme sted og temperatur som ved forstekingen i ca 30 min, porsjonsformer ca 13 min. Syntes du den er litt blass i fargen på slutten av steketiden kan du sette ovnen på grill de 2-3 siste minuttene.

DEN ALLSIDIGE PAI

Foto: Eva Groven

Sprø bunn, deilig smakfullt fyll og kan nytes både kald og varm. Bunnen kan varieres, fin eller grov, oftest med smør. Du kan ha eggestand og lokk om du liker det eller dropp det. Slik er det med den allsidige paien, mange valgmuligheter, mange smaker og mange varianter.

 Det er lett å lykkes med en pai.

Jeg våger meg faktisk å si at det finnes tusenvis kanskje millioner av ulike salte og søte paioppskrifter. Om man spør rundt så er det mange familier som har sin egen favorittpaioppskrift. Felles for paien er at den lages i en ildfast form gjerne i den typiske paiformen, det inneholder en deig man presser ned i formen og opp på sidene. Man fyller på med godt fyll. Hele underverket skjer i ovnen hvor smakene bakes sammen til en saftig ovnsrett. Absolutt en rett som kan lages og spises for alle i alle aldre.

 Paiens storhetstid

Historikerne mener at det var grekerne som laget de første paiene. Helt siden det har eksistert ovn har det eksistert pai. De første ovnene var laget av leire og formet som store potter hvor de tente ild nederst og la maten på tørket leire for steking. Korn blandet med vann samlet til en deig, grønnsaker og kjøtt ble stekt i ovnene, men det ble raskt erfart at kjøttet ble tørt eller brent. Kjøttsaften rant av kjøttet og ned i flammene. Kjøttet og grønnsaker ble derved pakket inn i en deig før det ble bakt i ovnen. Saftig og smakfullt og en suksess.som nå lages daglig verden over. Flere land har pai som en av sine nasjonalretter. USA har sine apple pie og pumkin pie. Frankrike har sine Quiche lorraine og tart tatin. England har sine sheperds pie og cornish pasty.

 På smaksreise ved Middelhavet

Jeg har feriert mye i mange av landene som grenser til middelhavet. Varmen, luktene, mentaliteten, arkitekturen, havet og naturen er på topplisten. Høyest er matkulturen. De gode råvarene som har blitt modnet under måneder med sol. Rene smakfulle smaker. Når råvarer har så mye smak trenger man ikke å bruke så mange ulike råvarer eller så mye krydder. Det er som Italias første matskribent skrev i en av sine dikt ca 300 f. Kr.  Viktigheten å benytte ingredienser av ypperste kvalitet og som var sesongpreget. Han sa at aroma ikke burde bli forkledd ved krydder, urter eller andre smakstilsetninger. Dette er jeg selv opptatt -og inspirert av.

YOGHURTIS MED SJOKOLADEBITER OG MORELLSYLTETØY

Fortvil ikke om du ikke fikk lest og skrevet ned de deilige isoppskriftene jeg laget til Asker og Bærum budstikke sommeren 2014 for her er en av de. Kos deg og nyt!

Morellsyltetøy

5 dl (ca 30 stk) moreller (eller kirsebær)

2 dl vann

1 dl melis

1/2 vaniljestang

Moreller og vann kokes opp i en kjele. La det koke ca 10 min. Mos bærene oppi kjelen med en sleiv eller potetmoser. Tilsett melis og en halvt snittet vaniljestang. La det hele småkoke i 30-40 min til væsken har redusert. Fjern stenene og vaniljestangen med en skje. La syltetøyet avkjøles.

Yoghurtis med sjokoladebiter

10 dl gresk/tyrkisk yoghurt

1 vaniljestang

Skall fra 1/3 sitron

50 gram mørk sjokolade

Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene med en kniv. Finriv skallet fra sitronen med et rivjern. Visp frøene, skallet og yoghurten lett sammen. Tilsett hakkete sjokoladebiter og bland sammen. Hell blandingen over i en plastboks. Vend syltetøyet forsiktig inn i blandingen. Settes i fryseren. Rør i isen med en slikkepott en gang i timen til den er gjennomfryst.

                                           Ahhh, elsker denne isen <3

KOKOS -OG MANGOIS (med sjokoladetrekk)

Foto: Eva Groven

Kokos- og mangois

1 boks kokosmelk

1 ss akasiehonning

1 moden mango

(om du vil 10-20 blader peppermynte/mynte)

 Fjern skall og sten fra mangoen. Mos og bland sammen kokosmelk, honning og mangokjøttet (evt også myntebladene) i en blender. Helles over i isformer/plastkopper/plastboks. Rør gjerne hver time om anledning for å få minst mulig iskrystaller. Fryses til neste dag.

 Sjokoladetrekk

1 ss kokosfett

100 gram 70% sjokolade

(kokosflak til pynt)

 Smelt fettet og sjokoladen i en liten kjele mens du omrører og deretter visper det sammen når det har begynt å smelte. Ta opp isen fra fryseren. Bruk en skje og hell sjokoladen over isen. Strø på kokos om ønskelig. Fryses til sjokoladen har stivnet.

Take it ISy i sommervarmen

Sommeren 2014 jobbet jeg som matspaltist eller matekspert som avisen kalte meg i Asker og Bærum budstikke. En drøm kom i oppfyllelse da oppdraget sto i å kreere mange sommerretter samt å skrive artikler som handlet om mat. I et par uker tenkte, dagdrømte og drømte jeg om mat. Hvilke ingredienser skulle jeg sette sammen til ulike retter, hva var sommermat for meg, hva ville lokalavisleserne like og ønske å lage av oppskriftene...  Mange deilige retter ble til. Flinke fotografer kom. Skribenten i meg satt kvelder etter kvelder og skrev. Min aller beste sommerjobb. Nå har igjen sommeren kommet og denne gangen vil jeg dele alle oppskriftene som kom på trykk med alle dere blogggjester. Håper dere også kan la dere bli fristet, inspirert og engasjert. Første artikkel og oppskrifter ut er IS. Vel bekomme og god lesing!

Take it ISy i sommervarmen

 Svetten pipler i pannen, kroppen er klam og hjernen jobber tregere. Heldig er den som har hjemmelaget is i fryseren.

 Salget av is øker 100% i de solrike sommermånedene. Fløte, sukker og vanilin/vanilje lager utallige kombinasjoner av pinneis og boksis. Årlig blir stadig nye oppskrifter utviklet av isfabrikkene eller hjemme på kjøkkenet. Om du lager isen selv kan du selv velge og vite hva du putter i. Har du iskremmaskin så blir det helt klart det beste resultatet. Har du det ikke så går det fint det også. Problemet er bare at den kan krystallisere seg, men det overlever vi.

Hva er det som gjør at denne kalde, søte figurelle massen vi kaller is er så populær? Vi kan kanskje trekke linjer bakover i historien til kjente personer. Keiser Nero av Romerriket, kjent for å være en tyrann uten like. Han forlangte å få servert is hentet fra vulkanene Vesuv og Etna for deretter at det skulle bli blandet med frukt, honning, vin og krydderier. Om det skulle bli tomt for is på hans gourmetdekte festbord gikk det ille for hans underståtte. Ismangelen ble etterhvert løst ved å stampe is og snø hardt sammen i jordhull som ble dekket av strå og nøtter. Derved kunne Nero få sin is året rundt.
En annen mann fra samme område som også har bidratt til vår nymotens is var den italienske handels- og oppdagelsesreisende Marco Polo. Kjent for i ung alder å være med på båtreise til Kina. I tillegg til å oppdage at de brukte pengesedler i Kina oppdaget han også fløteis. Vel hjemme i Italia igjen fortalte han at kineserne syrnet melk tilsatte så mel og kamfer for deretter å kjølne det ned til en islignende masse. Han mente selv at det var den kinesiske keiseren som hadde gitt han oppskriften.

 Den første isen ble solgt på en cafe.

Paris, byen mange mennesker har turt å satse på sine drømmer i. Italienske Francesco Procopio dei Coltelli åpnet her på slutten av 1600 tallet et kaffehus. Til kaffen kun du nyte det aller nyeste på markedet laget av italienerene. Kremete og bløt is. Nyskjerrige og skeptiske gjester trykket etterhvert isen til sitt bryst og siden den gang har store deler av verden lagt sin elsk på dette kalde og søte kunststykke vi kaller iskrem. Idag lages det tusenvis av ulike is; fløteis, melkeis, saftis, yoghurtis, sorbet m.m. Her i det kalde norden spises det faktisk mest is i verden. Om det er fordi det er tidligere keiseres favoritt- og gourmetsøtsaker eller fordi det er søtt, mykt og godt å kjølne seg ned og tørste seg av med vet du kanskje best svaret på selv.

Nå får du anledning til å spise enda mer. Melkeis, fruktis og yoghurtis vil bli lagt ut på bloggen, samt vannis til menneskets beste venn for de trenger jo å kjølne seg ned i varmen de også. Men take it ISy, for det er lett vanedannende.