DEN ALLSIDIGE PAI

Foto: Eva Groven

Sprø bunn, deilig smakfullt fyll og kan nytes både kald og varm. Bunnen kan varieres, fin eller grov, oftest med smør. Du kan ha eggestand og lokk om du liker det eller dropp det. Slik er det med den allsidige paien, mange valgmuligheter, mange smaker og mange varianter.

 Det er lett å lykkes med en pai.

Jeg våger meg faktisk å si at det finnes tusenvis kanskje millioner av ulike salte og søte paioppskrifter. Om man spør rundt så er det mange familier som har sin egen favorittpaioppskrift. Felles for paien er at den lages i en ildfast form gjerne i den typiske paiformen, det inneholder en deig man presser ned i formen og opp på sidene. Man fyller på med godt fyll. Hele underverket skjer i ovnen hvor smakene bakes sammen til en saftig ovnsrett. Absolutt en rett som kan lages og spises for alle i alle aldre.

 Paiens storhetstid

Historikerne mener at det var grekerne som laget de første paiene. Helt siden det har eksistert ovn har det eksistert pai. De første ovnene var laget av leire og formet som store potter hvor de tente ild nederst og la maten på tørket leire for steking. Korn blandet med vann samlet til en deig, grønnsaker og kjøtt ble stekt i ovnene, men det ble raskt erfart at kjøttet ble tørt eller brent. Kjøttsaften rant av kjøttet og ned i flammene. Kjøttet og grønnsaker ble derved pakket inn i en deig før det ble bakt i ovnen. Saftig og smakfullt og en suksess.som nå lages daglig verden over. Flere land har pai som en av sine nasjonalretter. USA har sine apple pie og pumkin pie. Frankrike har sine Quiche lorraine og tart tatin. England har sine sheperds pie og cornish pasty.

 På smaksreise ved Middelhavet

Jeg har feriert mye i mange av landene som grenser til middelhavet. Varmen, luktene, mentaliteten, arkitekturen, havet og naturen er på topplisten. Høyest er matkulturen. De gode råvarene som har blitt modnet under måneder med sol. Rene smakfulle smaker. Når råvarer har så mye smak trenger man ikke å bruke så mange ulike råvarer eller så mye krydder. Det er som Italias første matskribent skrev i en av sine dikt ca 300 f. Kr.  Viktigheten å benytte ingredienser av ypperste kvalitet og som var sesongpreget. Han sa at aroma ikke burde bli forkledd ved krydder, urter eller andre smakstilsetninger. Dette er jeg selv opptatt -og inspirert av.