Bildet mitt
MALENESmaktMAT har oppskrifter på hverdagsretter, helgekosemat og søtsaker. Oppskriftene er stort sett selvkomponerte favoritter. Jeg har utdanning bla.a innen pedagogikk, mat & helse og kunst & håndverk. F.o.m 2016 vil oppskriftene være preget av bærekraftig, lokal, sesongbasert mat med helsedirektorates helseanbefalinger. Fakta om mat og restaurantanmeldelser fra gode/populære restauranter i ulike byer vil også dukke opp innimellom. For samarbeid, oppdrag, produktutvikling, reklame e.l kontakt meg på aasemalene@hotmail.com

lørdag 5. september 2015

KARAMELLSAUS MED RISTEDE VALNØTTER (TIL VANILJEIS)


Glad i smørbukk? Her har du oppskrift på karamellsausen som smaker akkurat som smørbukk. Hell sausen over is med knuste nøtter og nyt ;-)

Karamellsaus:

200 gram brunt sukker

100 gram smør

½ dl fløte
____________________
150 gram valnøtter

2 liter vaniljeis

Smelt smør og brunt sukker i en kjele på middels varme imens du rører. Tilsett så fløten og kok opp. Sett så ned varmen og la det småkoke i 2-3 min til sukkerkornene har smeltet (skal ikke være kornete). Rør godt så det blir en jevn og fin saus. Avkjøl. Rør i sausen innimellom. (Den skal være lunken når du heller den over isen.) Grovknus valnøttene i en morter eller med bunnen av et glass. Varm opp stekepannen, ha nøttene oppi og rist pannen et par min slik nøttene blir lett brune/gyldne.  Avkjøl. Ta opp isen og lag kuler som du har i en bolle. Hell over karamellsaus, litt over hver kule og strø så på valnøtter. Frys bollen med innholdet frem til servering.

fredag 4. september 2015

FRANSK TOMATPAI

Foto: Eva Groven
Tomatpaien smaker ekstra godt til stekt eller grillet kjøtt. En pai er ren på smak. Vel bekomme!


 Paideig

150 gram hvetemel

150 gram sammalt hvetemel

100 gram mykt smør (romtemperert)

150 gram kesam

1 ss kaldt vann

1 ts salt

1 ts oregano

Bland melet sammen med smøret ved å kna det sammen med hendene. Kna så inn kesam, salt og oregano. Tilsett tilslutt vannet for å få en fin og smidig deig. Legges i en tett plastpose i kjøleskapet minst 1 time. Etter en time trykkes deigen ut i en paiform. Like tykt lag i bunnen og helt opp på sidene. Prikk bunnen med en gaffel. Forstekes midt i ovnen på 180 grader over og undervarme i ca 15 min.

Fyll

Ca 150 gram kesam

1 ss dijonsennep

Blandes sammen og settes kaldt.

10 store tomater

1 rødløk

1, 5 ts timian

1,5 ts salt

3-4 ss olivenolje

Skjær hver tomat i 6-8 båter. Klem så vannet ut av de med hendene. Skjær rødløken i tynne skiver. Når paien er ferdig forstekt legges kesam -og sennepblandingen på paibunnen. De klemte tomatene danderes oppå. Salt og timian strøs på tomatene. Legg løkskivene oppå tomaten og spe oljen over hele paien. Stekes midt i ovnen på 200 grader over og undervarme i 30-40 min. Kan gjerne sette på grillelementene de siste 3-5 minuttene.

tirsdag 1. september 2015

SPINAT OG FETAPAI

Foto: Eva Groven
Er det flere enn meg som er glad i gresk mat? I såfall håper jeg at jeg kan friste med en spinat og fetapai. Inspirert av alle mine matopplevelser på de mange øyhoppingturene mine.  Paien har rene gode smaker og spises alene eller med en frisk salat.

Paideig
 
300 gram hvetemel

200 gram mykt smør (romtemperert)

1 ts salt

1 ss kaldt vann

Kna sammen melet, saltet og smøret. Tilsett så vannet for å få en smidig og glatt deig. Legges i en plastpose i kjøleskapet ca 1 time.


Fyll
 
2 hvitløksfedd

2 ss olje

2 ss smør

400 gram spinat

300 gram fetaost

3 egg

3 dl creme fraiche (kan evt bruke fløte)

4 klyper muskat (kan sløyfes)

Salt og pepper

Finhakk hvitløken og fres den i oljen et par minutter. Ha i spinaten og smøret. Rør i den til den er forvellet (varm, bløt og endel av vannet har fordampet). Avkjøl. Klem paideigen ut i en stor paiform eller 3-4 porsjonsformer. Prikk bunnen og forstek midt i ovnen på 180 grader over og undervarme. Ca 10 min for en stor form og ca 5 min for små former. Klem ut resten av vannet i spinaten med hendene og spre det utover i paiformen. Spre deretter fetaen utover. Visp sammen egg, creme fraiche og krydderet med en gaffel/visp. Helles så over i paiformen. Stek den på samme sted og temperatur som ved forstekingen i ca 30 min, porsjonsformer ca 13 min. Syntes du den er litt blass i fargen på slutten av steketiden kan du sette ovnen på grill de 2-3 siste minuttene.

mandag 31. august 2015

DEN ALLSIDIGE PAI


Foto: Eva Groven
Sprø bunn, deilig smakfullt fyll og kan nytes både kald og varm. Bunnen kan varieres, fin eller grov, oftest med smør. Du kan ha eggestand og lokk om du liker det eller dropp det. Slik er det med den allsidige paien, mange valgmuligheter, mange smaker og mange varianter.

 Det er lett å lykkes med en pai.

Jeg våger meg faktisk å si at det finnes tusenvis kanskje millioner av ulike salte og søte paioppskrifter. Om man spør rundt så er det mange familier som har sin egen favorittpaioppskrift. Felles for paien er at den lages i en ildfast form gjerne i den typiske paiformen, det inneholder en deig man presser ned i formen og opp på sidene. Man fyller på med godt fyll. Hele underverket skjer i ovnen hvor smakene bakes sammen til en saftig ovnsrett. Absolutt en rett som kan lages og spises for alle i alle aldre.

 Paiens storhetstid

Historikerne mener at det var grekerne som laget de første paiene. Helt siden det har eksistert ovn har det eksistert pai. De første ovnene var laget av leire og formet som store potter hvor de tente ild nederst og la maten på tørket leire for steking. Korn blandet med vann samlet til en deig, grønnsaker og kjøtt ble stekt i ovnene, men det ble raskt erfart at kjøttet ble tørt eller brent. Kjøttsaften rant av kjøttet og ned i flammene. Kjøttet og grønnsaker ble derved pakket inn i en deig før det ble bakt i ovnen. Saftig og smakfullt og en suksess.som nå lages daglig verden over. Flere land har pai som en av sine nasjonalretter. USA har sine apple pie og pumkin pie. Frankrike har sine Quiche lorraine og tart tatin. England har sine sheperds pie og cornish pasty.

 På smaksreise ved Middelhavet

Jeg har feriert mye i mange av landene som grenser til middelhavet. Varmen, luktene, mentaliteten, arkitekturen, havet og naturen er på topplisten. Høyest er matkulturen. De gode råvarene som har blitt modnet under måneder med sol. Rene smakfulle smaker. Når råvarer har så mye smak trenger man ikke å bruke så mange ulike råvarer eller så mye krydder. Det er som Italias første matskribent skrev i en av sine dikt ca 300 f. Kr.  Viktigheten å benytte ingredienser av ypperste kvalitet og som var sesongpreget. Han sa at aroma ikke burde bli forkledd ved krydder, urter eller andre smakstilsetninger. Dette er jeg selv opptatt -og inspirert av.